|
Kilder og kildekritikk
Kunnskap i historie bygger alltid på kilder,
og da sier det seg selv at det er viktig for en som studierer
historie, å være kritisk til kildene. Kilder kan
være alt fra skrevne dokumenter og øyenvitneskildringer
til bygninger, redskaper, klær, historiske minnesmerker
og utgravinger.
På Internett har det blitt mulig å
finne nesten "hva som helst" av kilder og historiske
framstillinger. Dermed ble det ikke bare mulig å få
lett tilgang til nyttig historisk materiale, men også
en del som kanskje ikke alltid er like nyttig og interessant.
Det er med andre ord helt avgjørende at en ikke går
seg vill i denne overfolden av informasjon og klarer å
skille det viktige fra det mindre viktige. Et annet viktig
spørsmål er selvfølgelig hvor korrekt
all denne informasjonen er. Det er altså nok en gang
grunn til å minne om at kilder skal vurderes kritisk,
se gjerne
Cappelens historiesider. Under følger
noen nyttige begreper for å klassifisere og stille kritiske
spørsmål til kildene. Aller nederst er det noen
andre krisitske spørsmål.
Dette er en samling av lokalhistoriske kilder som
i hovedsak bygger på et arbeid Håkon Finstad og Leiv Røneid
gjorde på 1980-tallet: "Røster fra fjern og nær fortid",
en lokalhistorisk kildesamling til bruk ved Kragerø videregående skole.
De som er merket med stjerne, er derimot hentet fra "Kragerø By's Historie
1666-1916, Jubilæumsskrift udgivet efter kommunal foranstaltning", altså
en egen historiebok i anledning av at det var 250 år siden byen fikk sine kjøpstadsprivilegier,
skrevet av arkivar Krog Steffens i Riksarkivet i spissen for en komité. Bittema Reichelts
vitneutsagn er hentet fra hennes egen bok.
|
|
Skriftlige kilder: Det sier seg selv
hva slags kilder dette er. Det sier også seg selv at
slike kilder forutsetter et skriftspråk, og den perioden
vi har hatt slike kilder, kalles.historisk tid.
|
Ikke-skriftlige kilder: Mange vil oppfatte
muntlige kilder som det motsatte av skriftlige, men ikke-skriftlige
kilder omfatter f.eks. også arkeologisk materiale, altså
kilder fra forhistorisk tid.
|
|
Talende
kilder:
Skrift og bilder kalles gjerne talende kilder. Eksempler på
talende kilder fra forhistorisk tid kan f.eks. være
helleristninger og hulemalerier.
|
Stumme kilder: Slike kilder omfatter
funn fra forhistorisk tid, men f.eks. også nyere bygninger,
våpen og redskaper som forteller noe om hvordan folk
levde.
|
|
Beretninger: Talende kilder kan brukes
som beretninger, dvs. at materialet forteller noe mer konkret
om fortida, om hva som faktisk skjedde og ikke overlater så
mye til forskerens fantasi.
|
Levninger: Alle kilder er i grunnen
levninger fra fortida, men stumme kilder kan bare utnyttes
som levninger. De fleste kildene som bare er levninger fra fortida,
kalles også materielle kilder.
|
|
Individuelle kilder: Typiske eksempler
her er dagbøker eller memoarer.
|
Kollektive kilder: Møteprotokoller
og uttalelser fra politiske partier o.l. er eksempler på dette.
|
|
Primærkilder: Disse ligger nærmest
opp til begivenheten i tid og er de eldste bevarte kildene.
|
Sekundærkilder: Disse bygger på
primærkilder. Lærebøker i historie regnes
som sekundærkilder.
|
|
Førstehåndskilder: Slike
kilder stammer fra en som selv har sett og opplevd begivenheten.
Det er i praksis det samme som primærkilder.
|
Annenhåndskilder: Dette er kilder
som har hørt om begivenheten av noen andre. Det er
i praksis det samme som sekundærkilder.
|
|
Offentlige kilder: Slike kilder har
tidligere vært offentliggjort og derfor vært tilgjengelige
for allmennheten, f.eks. aviser, bøker, lover, rettsdokumenter,
uttalelser, radio- og TV-intervjuer.
|
Konfidensielle kilder: Slike kilder
kan også kalles "intime" eller private kilder, og
typiske eksempler kan være private brev, dagbøker,
interne rapporter og hemmeligstemplete dokumenter.
|
|
Trykt kildestoff: Dette er skriftlige
kilder som er utgitt i aviser, bøker osv.
|
Arkivstoff: Dette er f.eks. håndskrevne
bøker, brev og protokoller på museer og bibliotek.
|
|
Normative kilder: Slike kilder inneholder
påbud og regler, f.eks. lover, instrukser, leveregler
og partiprogrammer.
|
Beskrivende kilder: Disse kildene inneholder
fortellinger, kunnskaper eller erfaringer i form av bl.a.
dagbøker, brev, rapporter eller referater.
|
|
Noen
andre nyttige spørsmål å stille til historiske kilder:
1. Når ble kilden til, hvem er opphav til
den, og ble den skrevet samtidig eller på et seinere
tidspunkt?
2. Under hvilke omstendigheter ble denne kilden til, og i hviken
grad kan utformingen ha vært påvirket av omstendighetene?
3. Hvem henvender kilden seg til, og hva kan
i utgangspunktet ha vært hensikten med den?
4. Fins det andre kilder til det samme emnet
eller den samme begivenheten, og er det eventuelt store forskjeller
i framstillingen?
|