"Kragerø og Omegns Grundlovsforening stiftedes i et i Tirsdags afholdt, talrigt besøgt Møde", skriver Kragerø Tidende.
"Hr. Bergmester Dahll indtog efter Opfordring Dirigentpladsen og redegjorde kortelig for den Tanke, der laa til Grund for den udstedte Indbydelse. Man gik derpaa over til at diskutere et af Dirigenten konciperet (1) og fremlagt Udkast til Love, der efter nogen Diskussion vedtoges med nogle Forandringer. Derefter foretoges Valg paa Bestyrelse, der efter de vedtagne Love skal bestaa af 9 Medlemmer, hvoraf 5 fra Kragerø, 2 fra Skaatø og 2 fra Sandøkedal. Til Bestyrelse valgtes:
For Kragerø:
Sagfører A. Larsen-Naur, Grosserer H. B. Biørn, Sagfører
B. Strand, Besigtigelsesmand Alf Johnsen (2), Sagfører G.
Synnestvedt.
For Skaatø;
Bergmester Dahll, Skibsreder C. A. Sørensen, Otterø.
For Sandøkedal:
Gaardbrugerne Peder E. Aasen og Peder O. Strand.
Til Formand valgtes Hr. Overretssagfører Larsen-Naur og til Viceformand Hr. Bergmester Dahll.
Til Slutning udbragte Dirigenten et af Kraftige Hurraraab besvaret Leve for Hs. M. Kongen og den norske Regjering.
Et leve for Dirigenten besvaredes ligeledes med kraftige Hurraraab."
Altså intet Leve for Fædrelandet og intet Leve for Grundloven! Det er da besynderligt, at de Herrer, der har sluttet sig sammen, angivelig til et saa fædrelandsvigtig Maal som Bevarelsen af vor Grundlov, ikke ogsaa fandt Anledning til at udbringe et Leve for Fædrelandet og for Grundloven. Men for Hs. Maj. Kongen og den norske Regjering maa naturligvis baade Fædreland og Grundlov staa tilbage selv i en saakaldt Grundlovsforening!
Denne kilden er temmelig spesiell. Det som står skrevet til venstre, ble i sin helhet trykt i Vestmar 12. mai 1883, men dette var altså en avis som sto opposisjonen nær, og som lå i bitter strid med de gruppene som dannet foreningen som siden ble til partiet Høyre. Den sarkastiske kommentaren nederst er da heller ikke til å ta feil av.
Alt som står i gåsøyne, er altså, som Vestmar skriver, hentet fra byens konservative avis, Kragerø Tidende, som sympatiserte med grunnlovsforeningen og Selmer-regjeringen. Denne nektet å bøye seg for Stortinget, som hadde vedtatt den såkalte statsrådssaken, altså at regjeringen måtte møte i Stortinget for å svare for seg. På det tidspunktet var arbeidet godt i gang i riksretten med å dømme regjeringen Selmer for å ha forsømt sine plikter.
(1) skrevet, jfr. konsept
(2) skipskontrollør for Norsk Veritas
Christian Homann Schweigaard (1838-99) var sønn av den utflyttede Kragerø-gutten Anton Martin Schweigaard. Han var medlem av regjeringen Selmer fram til 1884 - og til og med statsminister 3/4-26/6 etter at Selmer hadde blitt tvunget til å trekke seg. Med andre ord var han den siste statsministeren før parlamentarismen ble innført med Sverdrups Venstre-regjering. Han ble dømt i riksretten og fikk en mindre bot. Siden ble han formann i Høyre. En av sønnene hans, Anton Martin (!), ble forresten gift med datter til Christian og Oda Lasson Krohg.