BREV FRA P. A. HEUCH TIL HORNEMAN PÅ EIDSVOLL 9. MAI 1814

P. A. Heuchs brev ble skrevet 9. mai, altså en ukes tid før C. H. Horneman, byens representant på Eidsvoll, og de andre utsendingene var ferdige med arbeidet med grunnloven, og Kristian Fredrik ble valgt til norsk konge. Dette brevet er gjengitt i O. A. Øverlands "Norges Historie", bd. XII, Kristiania 1898.

Jeg har modtaget Dvbhds (1) venskabelige Højstærede af 4de dennes her paa Stabbestad (2), hvor jeg skulde ordne lidt med Udsæden, siden der endnu for mig er intet at udrette med Handelen; det blæser lidt koldt; altsaa har jeg Tid til at skrive og takke Dem, højstærede Ven, for meddelte Efterretninger fra Rigsdagen (3).

Hertil Byen er kommen 8 Smakker (4), der sætter lidt Liv i Handelen, Fordeel for dem, der have den Handel, og Rørelse blandt Arbeidsstanden. En har bragt Byg, der sælges i Skjeppevis (5) til 120 Rdr (6) Tønden, en Havre til 80 Rdr., Gryn 400 Rdr., Sæbe 25 Dlr (7) Kvarteret, Tagsteen 150 Dl. (7) pr. 1000de. De øvrige ere ballastede. Den sidste, der kom igaar fra Jeveland (8), beretter ved Jan Skipper, at han gik under Helgoland (9) for at spørge den engelske Kommandant, om at han kunde frit gaa til Norge og derfra hjem med Trælast, dertil blev svaret: at han ei havde mindste Ordre at lægge Hindringer i Veien for nogen, der gik til og fra Norge (10); hvorpaa Skipperen spurgte, om han ogsaa kunde føre Korn derhen uden Fare? Det overlod han til Skipperen, men fra Kommandantens Side skulde ingen Hindringer ske. Jeg har gjort Petersen opmærksom derpaa, om han vilde forhøre Skipperen og sende Prinsen Berætnigen. Dette viser dog intet fiendtlig fra den Kant, og hvem kan vente, at Engeland vilde erklære sig mod Sveriges interesse for at understøtte Norge, der endnu blot har gjort Mine til at være et selvstændigt Folk, men har endnu ei udført at vise sig som en fri Nation, tvertimod er endnu ikke ganske enig med sig selv (...) nu er alt hvad vi maa vente, at Engeland er rolig Tilskuer. Naar Konstitutionen (11) er bestemt og Kongen udnævnt, saa kan man først uden Vaklen gaa fremad. Og hvad frygter vi Hunger? Sidste Aars Mai vare Udsigterne langt græsseligere. De fleste Landsmænd havde hverken Mad eller Sædekorn, nu har de fleste dette, og de Manglende kan faa kjøbt.

Baadene igaar bringe det Rygte: at Svensken trekker til Holsten (12) med fire Gange tre Tusinde Mand, for at bringe Danmark til at stoppe al Udførsel til Norge og at alt Militær fra nordre Jylland marscherer sydpaa - en smuk fred for Danmark!

Gud ledsage alting til bedste Udfald for Fædrelandet. Her ymter ingen uden hvad der stemmer med fornuftig Frihed, og ingen tror svenske Løfter eller agter Trusler.

Deres bestandig hengivne og ærbødige
Peter Andreas Heuch

(1) Deres Velbaarenheds, svært høflig tiltaleform

(2) P. A. Heuch (uttales "høk") levde fra 1756 til 1825 og var skipsreder og trelasthandler . Han var ikke bare en kjent og aktet person i Kragerø, men også på riksplan var han en aktiv deltaker i arbeidet med økonomi og høyere utdannelse. Under krigsperioden gjorde han mye for å skaffe hjembyen mat, og han var kjent for å gi penger til nyttige formål. Han hadde et stort hus i byen der rådhuset nå ligger, og i tillegg hadde han en praktfull lystgård på Stabbestad, som brant ned i 1855.

(3) riksforsamlingen på Eidsvoll

(4) hollandsk navn for relativt lite skip med firkantet seil

(5) skjeppe = 1/8 tønne = 17,39 l

(6) riksdaler

(7) daler

(8) sannsynligvis Jylland

(9) liten tysk øy i Nordsjøen

(10) Mens Norge var i krig med England, ble forbindelsen med Danmark som kjent blokkert, men 14. januar var det altså undertegnet en traktat i Kiel, der Danmark gikk med på å avstå Norge til Sverige som krigsbytte.

(11) grunnloven

(12) Holstein i Nord-Tyskland (med Kiel) var den gangen en del av Danmark

 

  Tilbake til oversikt over kilder Tilbake til fagsider i historie