Dette referatet fra NS-møtet på Jernbanetorvet stod trykt i Venstre-avisa Vestmar 9. oktober 1936.
NS-møtet på Jernbanetorvet igår hadde samlet en god del tilhørere.
Etter at grammofonen hadde spilt "No ser eg atter slike fjell" hele tre ganger, syntes man visst den hadde "sett" nok og klemte på med talene. Major Quislings "malmhårde" røst slynget ut over forsamlingen den ene "drepende" glose etter den andre, og det skal sies til talerens ros at marxismen fikk sin bekomst.
Når taleren derimot ropte ut over mengden at kampen iår står for eller imot marxismen, og at det bare var NS som hadde evne til å demme opp for Marx' lære, måtte nok noen hver i all stillhet tillate sig å opponere.
Vår mening er at Quisling og hans "yngel" bare gjør vondt verre med sitt bråk, og at man ingen vei kommer med å egge til kamp på kniven.
Det er nok så at det nu er på tide å overbevise den norske arbeider om at han har gjort en generalbommert da han tok marxismen som pleiebarn. Det var nemlig en gjøkunge han da adopterte, og nu har gjøkungen vokset sig stor og gjort sig til herre i "redet". Men arbeideren skal ikke overbevises med makt om sin villfarelse. Det egger bare til motstand og ufred, og det er noe som vi bør skåne vårt land for. Det arbeidende folk må overbevises på fredelig vis. Faktum må legges frem for det, og de må tenke selv, istedet for å la andre sørge for den side av saken. Da vet vi de må innrømme at de har tatt grundig feil og vil gjøre alt for å rette på dette.
Med en slik mentalitet som den NS skaper, vil arbeiderne bare bli trassige og møte med hardt mot hardt.
Til borgernes ros skal tilføies at alt gikk stille og pent for sig på møtet, noe som ikke alltid er tilfelle på NS-møter andre steder.
Major Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling hadde stiftet Nasjonal Samling i 1933 foran stortingsvalget, etter at han selv hadde gått ut av Bondeparti-regjeringen, der han hadde vært forsvarsminister. Det nye partiet lyktes aldri i å komme inn på Stortinget, men hadde ikke vært langt unna i 1933. I 1935 hadde Bondepartiet gått sammen med Arbeiderpartiet i "kriseforliket", noe som banet vei for Nygaardsvolds AP-regjering, som i mange saker også ble støttet av Venstre.
Forventningene var store i Nasjonal Samling foran valget i 1936, og det ble kjørt en offensiv valgkamp med Quisling som fører og frontfigur, og der det - som på bildet fra Klepp på Jæren i 1935 - ble brukt buss og grammofon, som spilte nasjonale og patriotiske sanger. Og her vaier solkorset friskt i vinden sammen det norske flagget. Det skulle likevel vise seg å bli en ny skuffelse. Partiet gikk tilbake og mistet i perioden fram til krigen og den tyske okkupasjonen mesteparten av den lille støtten det hadde hatt i den aller første tida. Det nasjonalistiske, antidemokratiske og antisemittiske preget ble siden mer og mer tydelig jo mindre partiet ble, og jo mer nazismen og fascismen gikk fram lenger sør og øst i Europa.