Sjøforklaringen over torpederingen av "Ursus Minor" står trykt i "På langfart med "Ursus Minor", erindringer ved Harald Heitmann, Kragerø 1974.
Fra Sjøforklaringer over krigsforliste skibe 1917
Seilskib "Ursus Minor" av Kragerø.
Reg.ton br.: 623, last: Kul, ødelagt 12te August 1917 paa reise
fra Fleetwood til Reykjavik.
Omkommet: Ingen.
Utskrift av sjøforklaring
avholdt for DET KGL. NORSKE KONSULAT I LIVERPOOL den 17. August 1917 i anledning av at ovennævnte skib er blit sænket av en tysk undervandsbaat den 12. August 1917 paa reise fra Fleetwood til Reykjavik med en ladning kul. RETTEN administrertes av konst. konsul JAMES MAGUIRE med bisidderne d'herrer ANTON HAAG, skipperborger av Tønsberg, KRISTIAN ANDERSEN, fører ex. "CAPELLA".
Ti fremstod da:
Skibets fører, Carl Klem, hjemmehørende i Kragerø,
der fremla en av ham undertegnet beretning over tildragelsen, der lyder:
Journalutdrag:
Bark (1) "URSUS MINOR" av Kragerø, avgik fra Fleetwood
(2) Red Mandag den 23. Juli bestemt til Reykjavik med en ladning kul
864 tons. Skibet i alle deler vel utrustet for foranstaaende reise. Klokken
6 morgen den 24. Juli kviterte taugbaaten ved Point of Ayr (3),
vinden løi og anløpende med taake. Alle seil tilsattes og
styrede for Irland ifølge seilinstruksen. Torsdag morgen den 26.
Juli forsøgte at komme ut Ratlin (4), hvilket ikke lykkedes,
da vinden gik N.V. frisk kuling, var saa nødsagen til at ankre
paa Red Bay og blev liggende der for motvind indtil Mandag den 6. August.
Vinden gik da til S.O. og samtidig gik til seil. Klokken 1 passertes Ratlin
og kurs sat for Inistrahull, hvilket passeredes Klokken 2 morgen den 7.
August. Intet av betydning hændte før den 12. August. Skibet
var da paa 55 grader 29 min. N. Br. 15 grader 33 min. L.W.(5),
vinden løi N.N. vestlig, laa bidevind vesterover. Klokken 5 min.
paa 4 hørtes skud og vi forstod da at en U-baat var efter os. Det
blev øieblikkelig brast bak (6) og baatene sat paa vandet.
Beskytningen var da uten ophør og nogen granater traf skibet, mens
vi holdt paa med baatene, hvilke lykkedes os at faa hele paa vandet, og
rodde bort fra skibet mellem granater, der slog ned paa alle sider. Ca.
1/4 time efter det første skud fik vi se en undervandsbaat komme
ned mot skibet, stadig fyrende paa den fra 2 kanoner og tre skud traf
og flere skud traf, hvorav et kabyssen, som strax var i brand. Vi laa da
i baatene ca. 1 1/2 mil fra skibet og kunde ikke se noget nummer paa U-baaten.
Ca. 2 timer efter første skud, sank "Ursus Minor" og
vi satte seil paa livbaatene og styret for nærmeste land, blev optagne
av en patruljebaat ved Black Rock og ført til Westport TIrsdag
efterm. den 14. August efter at ha seilet i 200 mil. Avreise fra Westport
til Liverpool via Dublin den 15. Augsut. Før undervandsbaaten forlot
os, fyret den 2 skud mot baatene, et gik like over os og like agtenom.
Liverpool, den 17. August 1917
(sign) Carl Klem, fører.
Kapteinen henholdt sig i alle deler til den av ham indleverte beretning over tildragelsen og forklarte videre at skibet hadde de nationale striper, navn og Norge malet paa begge skibssider. Indleverte (1) Nationalitetsbevis, (2) Maalebrev samt (3) Folkeliste. - Kapteinen mente at U-baaten skjøt paa livbaatene. Da mandskapet rodde væk skjøt tyskerne med forkanon mot skibet samt 2 skud mot baatene med agterkanon. Det var en meget uforsigtig og skammelig skytning. Man var 50 timer i baatene, veiret den hele tid moderat. De fleste fik intet reddet. - Kapteinen fomodet at tyskerne ikke kunde se nationalitetsmerkerne, da de begyndte at skyte. - Observerte ingen skiber før ca. 6 min. av Black Rock, da man blev optat av en patruljebaat. Blev udmerket behandlet ombord paa denne patruljebaat. Likeledes ble man godt mottatt, da man kom i land i Irland. Livbaaten ble abandoneret (7) og den anden indslæbt og overladt autoriteterne i Westport. - Folkene opførte sig udmerket den hele tid. Ingen panik. Alle mand ædrue. Kapteinen ønsket at fremhæve at han var av den sikre overbevisning at tyskerne forsøkte at skyte paa baatene.
Oplæst og vedtat, hvorefter kapteinen avtraadte.
"Ursus" er det latinske ordet for bjørn, og skipet tilhørte da også familien Biørn! Det er ganske karakteristisk at Kragerøs handels- og sjøfartshus klamret seg fast til den gamle teknologien, mens de fleste andre for lengst hadde erstattet seil med damp eller enda mer moderne motorkraft. Dette skyldes rett og rett at rederne i Kragerø hver for seg var små, og de hadde ikke den kapitalen (og viljen til samarbeid?) som trengtes for å erstatte den utdaterte teknologien, og dette var en viktig årsak til den økonomiske nedgangen som Kragerø opplevde etter 1900. Når sant skal sies, var seilskip billige i drift, og hvis en ikke var så altfor avhengig av tidsfaktoren ved en sjøtransport, kunne også seilskip ta opp konkurransen. Under første verdenskrig var fraktratene slik at det meste som kunne flyte, lønte seg.
(1) seilskip med 3, 4 eller 5 master, mesanseil (gaffelseil, bomseil) på aktermast, råseil (gjerne flere firkantede seil på hver mast festet til rå over og under) på de andre
(2) engelsk havneby nord for Blackpool (og Liverpool) ved Irskesjøen
(3) nordspissen av Isle of Man
(4) mellom det nordøstligste punktet av Irland og Skottland ut mot Atlanterhavet
(5) et godt stykke ut i Atlanterhavet vest for det nordligste punktet av Irland
(6) få skuta til å sakke farten og stoppe opp med bruk av rær (tverrstengene i mastene) og seil
(7) forlatt, oppgitt
I likhet med Danmark og Sverige valgte Norge å være nøytral under første verdenskrig, og de tre nordiske kongene møttes den aller første krigsvinteren for understreke de tre lands vilje til holde seg utenfor krigen, men det var ingen tvil om at sympatien i Norge var på britisk side. Britene på sin side likte ikke at tyskerne fikk kjøpe fisk i Norge, og overbød tyskerne, slik at de ikke fikk tak i så mye av den fisken som tyskerne (men ikke britene) faktisk trengte. Norge gled mer og mer inn i et samarbeid med britene. Tyskerne gikk til uinnskrenket ubåtkrig, slik at ethvert skip med varer til og fra en av Tysklands motstandere i krigen kunne angripes, og Rederforbundet inngikk "tonnasjeavtalen" med Storbritannia: Store deler av den norske handelsflåten ble stilt til disposisjon for britene, samtidig som Norge fikk nødvendige varer som olje, kull o.l. Den norske regjeringen godtok avtalen, og Norge fikk da betegnelsen "den nøytrale allierte". Ca. 800 norske skip ble senket av tyskerne, og ca. 2000 norske sjøfolk mistet livet. På grunn av den farefulle tranporten ble ratene for frakt av f.eks. kull mellom Storbritannia og Norge 60-doblet fra 1914 til 1917.