Meldingen om denne thranitterfesten på Helle er hentet fra "Arbeiderforeningernes Blad", 24. juni 1850. Det var i dette bladet Thrane var redaktør, og det ble utgitt fra 5. mai 1849. Det siste nummeret kom ut mot slutten av året 1856, altså mens Thrane selv sammen med mange andre ledere satt i fengsel.
Søndagen den 11te August feirede Foreningen sin Stiftelsesdag i Hr. A. Bentsens Huus paa Skarbo pr. Helle. Kl. 6 Aften begyndte Festen med Skydning fra nogle Berghulle, samt Heisning af et Flag med Inskription: "For Arbeidernes bedre Fremtid". Hr. H. Bentsen havde i Anledning af Festen forfattet følgende Sang, der blev afsjungen med sand Begeistring:
Mel.: For Norge, Kjæmpers Fødeland
En Arbeidsmand har haarde Kaar,
han meget Ondt maa døie;
vi Dag for Dag og Aar for Aar
maa friste Slid og Møie,
og tjene knapt det tørre Brød,
vor Dag har Savn, vor Fremtid Nød -
en Arbeidsmand har haarde Kaar,
han meget Ondt maa døie!
Men om vor Lod kun lidet veed
de Folk, hvem Lykken føie,
som vexle bort for Guld vor Sved,
som aagre med vor Møie;
thi maa vi for vor egen Sag
os samle nu i Vennelag
og sige dem, som det ei veed,
hvad Du og jeg maa døie.
At kun en god og oplyst Mand
sin egen Sag kan fremme
med Villie reen, med klar Forstand,
det bør vi aldrig glemme.
Oplysning er et Værn mod Vold
og Sandheds Ord en Klinge bold -
og Retsind er det blanke Skjold,
som Uretfærd kan skræmme.
Efter Sangen udbragtes for Hs. Maj. Kongen en Skaal, ledsaget af Sangen "Gud sign' vor Konge god", - ligesom Skaaler bleve tømte for fremtidig Oplysning, for Thrane, for Foreningens Reprærentant, osv. Musikken stemte nu i og Dands og Lystighed varede til Kl. 2 om Natten, da man adskiltes med en Afskedsskaal, en Tale af Ordføreren og Afsyngelsen af Sangens sidste Vers. Den hyggeligste Munterhed herskede ved denne Fest, der længe vil være dens Deeltagere i kjær Erindring.
Inspirert av den Paris-revolusjonen i 1848 organiserte Marcus Thrane landets første arbeiderforeninger, særlig i de østlige delene av landet, fra vinteren 1848/49, den aller første i Drammen 3. juledag 1848. Det var økonomiske nedgangstider, arbeidsledighet og trangt på husmannsplassene. Medlemmer var ikke minst arbeidsfolk, husmenn og håndverkssvenner. Også enkelte småbønder, studenter, intellektuelle og kunstnere var med. Foreningenes krav var nok ikke så radikale etter vår tids målestokk, men da en representant på "Lilletinget" i 1851 snakket om å plyndre våpenlager, og et forslag til resolusjon, som ble nedstemt, inneholdt ordet "revolusjon", slo myndighetene til, arresterte og dømte Thrane og en rekke andre ledere.
|
|
Vinteren 1848/49 hadde Thrane (til venstre) selv vært i Kragerø, og han sørget for at det ble stiftet arbeider-foreninger i byen og på Helle. Det pussige er at både et par håndverksmestere og en organist (byoriginalen Andreas Sørensen, som var i jobben fra 1831 til 1889(!), her til høyre tegnet av ingen ringere enn Theodor Kittelsen) var blant lederne i foreningen i Kragerø. Det forhindret likevel ikke at byens kjøpmenn var svært negative til organisasjonen, og ingen ville selge duk til fane! Blant lokale krav var at lønn ikke skulle utbetales i varer, men bare i penger, noe som ble besvart med at de som var misfornøyd, bare kunne gå sin vei, for det var nok arbeidsvillige å få!
Den opprinnelige teksten til sangen "For Norge, Kjæmpers Fødeland" ble skrevet av Johan Nordahl Bruun. Den ble sunget og skrålt blant nordmenn i København i Det norske Selskab på 1770-tallet og regnes på mange måter som Norges første nasjonalsang.