Den europeiske middelalderen

Dette bildet er tatt fra den delvis ødelagte brua i Avignon, kjent fra sangen "Sur le pont d'Avignon", i Sør-Frankrike. (Til tross for at en må betale for å begi seg ut på den, er det ikke mulig å komme over på den andre sida av elva Rhône.) Byen var mot slutten av den mørke middelalderen tilfluktssted for paver og motpaver som lå i konflikt med hverandre, og pavepalasset er byens naturlige midtpunkt. Det er en by der tradisjonene blir holdt ved like, og en rekke arrangementer for all verdens turister skal minne om byens storhetstid på 1300-tallet.

Pavepalasset i Avignon troner øverst på en liten høyde og vitner om makt og autoritet. På bildet under, som er tatt fra brua, kan det sees i bakgrunnen på god avstand fra folk flest. I middelalderen var det pavekirken og adelen som var de ledende kreftene. Kirken brakte med seg en annen holdning til kroppen. Målet for den menneskelige tilværelsen var å oppnå frelse og det evige liv. Ånd og sjel var det sentrale ved mennesket, kroppen var syndig og et nødvendig onde som skall for sjela så lenge den befant seg på jorda. Kunstnerne framstilte stort sett bare religiøse motiver med mennesker uten kropp og andre personlige særtrekk. Adelens oppgave var å gi bøndene beskyttelse. For å dyktiggjøre seg i strid arrangerte ridderne egne turneringer, der de duellerte til hest med lanse, selvfølgelig iført rustning. Skjønne jomfruer kunne bivåne det hele på distanse fra balkongen sin. Under avsløres det forresten hvem som gikk seirende ut av den moderne ridderturneringen.

Idrett for idrettens egen skyld var altså ikke noe tema blant de ledende kreftene i europeisk middelalder. (I Norden var det delvis annerledes.) På tvers av de rådende oppfatningene hos eliten kunne det imidleritid forekomme andre typer turneringer i Europa blant folket for øvrig. Noen steder ble det utkjempet en slags form for "ballspill", der "hele byen" kjempet fra gatehjørne til gatehjørne. Det er ingen tilfeldighet at det dreide seg om lagspill. Mens antikken var individualistisk, var middelalderen derimot kollektivistisk: Fellesskapet stod sterk. Det vanlige mennesket hadde liten frihet og lav status i forhold til eliten innen adel og kirke. Selvfølgelig prøvde myndighetene å legge hindringer i veien for folkelige turneringer - kanskje ikke uten grunn. I 1314 ble det lest opp følgende kunngjøring fra trappa til St.Paulskatedralen i London: