Den engelske sporten
Wembley stadion i London
med sine to tårn har for mange stått som selve symbolet på engelsk idrett,
nærmest som en bastion. (Riktignok tapte England den siste kampen på den
gamle stadion.) Arenaen ble bygd på en tomt der en "velgjører" og noen
ingeniører tidligere hadde gjort et mislykket forsøk på å overgå franskmennenes
Eiffeltårn. Grunnen var rett og slett ikke solid nok! Til gjengjeld fikk
den nye stadion to tårn, og det var den største arenaen i verden på den
tida. Åpningen med cupfinalen i 1923 holdt imidlertid på å ende med en
katastrofe. Altfor mange mennesker ble sluppet inn, gressteppet ble fylt
med tilskuere, før en politimann på en hvit hest klarte å rydde opp, så
Bolten kunne slå West Ham 2-0...
Allerede i 1872 ble imidlertid den aller første cupfinalen spilt, og moderne fotball var bare en av mange idretter som ble drevet innenfor det britiske imperiet, der sola på den tida aldri gikk ned. Selv om lagspill som fotball, rugby, cricket, landhockey og polo regnes som mer eller mindre typisk britiske, stod individualismen og liberalismen sterkt. Individuelle idretter som friidrett, boksing, tennis og roing var også en viktig del av dette bildet. Til og med alpin skisport var det engelske entusiaster på besøk i Alpene som utviklet på 1920-tallet!
Liberalisme innebar at myndighetene ikke la så store hindringer i veien for folk som ville utfolde seg. Det var også en ideologi som var optimistisk, og som hadde sterk tro på at menneskene kunne utvikle seg gjennom egen innsats, dvs. trening. Engelskmennenes bidrag til moderne konkurranseidrett er ikke minst at de fikk laget faste regler for hvordan idretten skulle utøves, slik at konkurransene ble rettferdige, samtidig som resultatene kunne sammenliknes. Allerede i 1730-åra hadde det f.eks. blitt utviklet stoppeklokker. I fotball dukket det opp en dommer på banen, etter hvert også med fløyte i munnen, i løpet av 1870-åra. Fotball har forresten tradisjonelt vært en arbeiderklasseidrett i Storbritannia, som heller ikke i moderne tid helt har vært akseptert av den sosial eliten. En drivkraft bak standardiseringsarbeidet var også engelskmennenes tradisjonelle interesse for veddemål.
En sentral person i utviklingen av den engelske idrettskulturen var Thomas Arnold, som var overlærer på kostskolen Rugby (der den 16-årige William Webb Ellis i 1823 hadde løpt med ballen i hendene og skapt et nytt ballspill). Hans ideal var kristne menn med muskler. Idrettsmenn skulle være ekte "gentlemenn", og kravet om "fair play" var viktig. Derfor skulle utøverne være amatører, ellers ville de ikke konkurrere med den rette holdningen. Idrett ble utnyttet for å disiplinere folk - som kontrast til tidligere århundres ofte temmelig ville fotballturneringer -, samtidig som utdanningssystemet skulle utvikle ledere som hadde til oppgave å administrere et verdensrike. En av de mest tradisjonsrike og typisk engelske idrettskonkurranser er den årlige kapproingen på Themsen mellom universitetene Oxford og Cambridge.