Den romerske antikken
Romerne hadde som
mål å legge under seg og befeste nye områder. De ble eksperter på å administere
verdensriket sitt, bl.a. på grunn av evnen til å tilpasse seg og lære
av kulturen i erobrede områder. De overtok grekernes kultur på mange felt,
de olympiske lekene overlevde faktisk fram til 393, men noe av glansen
gikk nok tapt etter hvert. Bl.a. vant den brutale keiser Nero flere gullmedaljer.
(Noe mer fornedrende enn å bli tatt for juks i olympiske leker, kunne
knapt ramme en greker, f.eks. for å bestikke dommerne, men akkurat det
trengte neppe den beryktede Nero å
gjøre ...)
Romerne utviklet også "idrettsaktiviteter"
i en annen retning. Idretten ble i større grad brukt som redskap for makthaverne.
Romerne var ikke minst spesialister på å forebygge opprør, delvis ved
sin "splitt-og-hersk-teknikk", delvis ved å benytte seg av "brød og sirkus".
Gladiatorkamper avløste mer og mer den klassiske greske konkurranseidretten,
f.eks. på Colosseum (øverst). Slaver kjempet mot hverandre - eller mot
ville dyr - inne på arenaen (over). Den som overlevde, kunne bli 
en fri mann ("splitt og hersk"). De som satt på tribunene, ble dessuten
tilfredsstilt og fikk annet å tenke på enn å gjøre opprør ("brød og sirkus").
Også kristne martyrer ble brukt i gladiatorkamper, inntil kristendommen
mot slutten ble statsreligion (if you can't beat them, join them) og et
annet kroppssyn overtok ved inngangen til middelalderen...