Den greske antikken
Antikkens Hellas var aldri noe samlet rike.
Det er riktigere å snakke om en rekke små og store greske bystater, der naturen
laget grensene, med Athen og Sparta i spissen. Det var også greske bosetninger
rundt omkring i Middelhavet. Etter hvert som romerne erobret
"resten av verden" i århundrene før Kristi fødsel, overtok de mye av grekernes
kultur, som ble et svært populært element i Romerriket fram til sammenbruddet
på 400-tallet. Det var imidlertid også klare forskjeller på grekerne og romerne -
ikke minst når det gjelder deres forhold til idrett.
Grekerne drev
idrett for idrettens egen skyld, og helt sentralt stod selvfølgelig
lekene i Olympia (deler
av området sees til venstre). Men det var også andre leker, f.eks. i Delfi
(under). Grekerne hadde et positivt forhold til kroppen. Det avslører
ikke minst det faktum at de drev idrett nakne, og idrett ble drevet i
gymnas, av ordet "gymnos", som betyr naken. Ordet "skole" betyr derimot
fritid, og fritida ble benyttet til åndelige sysler. Hode og kropp utgjorde
en naturlig enhet, og det gjaldt å være dyktig i både filosofi og idrett.
Greske kunstnere framstilte kroppen harmonisk i sin nakenhet, noe ikke
minst Myrons diskoskaster illustrerer. Kroppen
skulle ikke se utmattet ut, og derfor var ekstremt lange løp en aktivitet
forbeholdt profesjonelle budbringere som jobb, slike som Feidippides,
som løp fra Maraton til Athen for å fortelle at de persiske styrkene var
slått. For dem var forresten ikke en skarve maraton stort å skrive hjem
om, så den versjonen som forteller at Feidippides døde av anstrengelsen,
synes heller tvilsom!
Et annet viktig trekk
ved den greske kulturen var den sterke individualismen. Å vinne personlig
heder og ære var viktig for grekerne. Det greske demokratiet er et uttrykk
for høy respekt for enkeltindividene, iallfall de frie mennene. Bystaten
visste å hedre de som triumferte, samtidig som de også visste å spotte
dem som sviktet, enten de hadde forsøkt å jukse eller gikk i en konkurrerende
stats tjeneste. Det er ikke tilfeldig at grekerne stort sett bare konkurrerte
i individuell idrett.
Grekerne hadde et naturlig forhold til konkurranser. Det har blitt hevdet at dette
gjenspeiler seg i deres krigerkultur, og at denne krigerkulturen er forklaringen på at de aldri
grunnla noe stort rike. (Aleksander den store var ikke greker.) Krigen var for de greske bystatene
ledd i rivaliseringen med nabostatene, sjelden en kamp for å overleve som stat, heller ikke en kamp
for å erobre en annen stat i første rekke. I stedet for å okkupere nytt land drog soldatene hjem
og feiret seieren! Også i poesi og musikk ble det konkurrert, og premiene kunne være vel så
verdifulle som i idrett. Det bør derfor ikke overraske at konkurranseidrett spilte en stor rolle
for grekerne.