Idrett, kultur
og samfunn
Verdens
idrettshistorie
Norsk
idrettshistorie
Organisering
og finansiering
Olympiske
leker
Oppgaver og
konkurranser

Den greske antikken

Antikkens Hellas var aldri noe samlet rike. Det er riktigere å snakke om en rekke små og store greske bystater, der naturen laget grensene, med Athen og Sparta i spissen. Det var også greske bosetninger rundt omkring i Middelhavet. Etter hvert som romerne erobret "resten av verden" i århundrene før Kristi fødsel, overtok de mye av grekernes kultur, som ble et svært populært element i Romerriket fram til sammenbruddet på 400-tallet. Det var imidlertid også klare forskjeller på grekerne og romerne - ikke minst når det gjelder deres forhold til idrett.

Grekerne drev idrett for idrettens egen skyld, og helt sentralt stod selvfølgelig lekene i Olympia (deler av området sees til venstre). Men det var også andre leker, f.eks. i Delfi (under). Grekerne hadde et positivt forhold til kroppen. Det avslører ikke minst det faktum at de drev idrett nakne, og idrett ble drevet i gymnas, av ordet "gymnos", som betyr naken. Ordet "skole" betyr derimot fritid, og fritida ble benyttet til åndelige sysler. Hode og kropp utgjorde en naturlig enhet, og det gjaldt å være dyktig i både filosofi og idrett. Greske kunstnere framstilte kroppen harmonisk i sin nakenhet, noe ikke minst Myrons diskoskaster illustrerer. Kroppen skulle ikke se utmattet ut, og derfor var ekstremt lange løp en aktivitet forbeholdt profesjonelle budbringere som jobb, slike som Feidippides, som løp fra Maraton til Athen for å fortelle at de persiske styrkene var slått. For dem var forresten ikke en skarve maraton stort å skrive hjem om, så den versjonen som forteller at Feidippides døde av anstrengelsen, synes heller tvilsom!

Et annet viktig trekk ved den greske kulturen var den sterke individualismen. Å vinne personlig heder og ære var viktig for grekerne. Det greske demokratiet er et uttrykk for høy respekt for enkeltindividene, iallfall de frie mennene. Bystaten visste å hedre de som triumferte, samtidig som de også visste å spotte dem som sviktet, enten de hadde forsøkt å jukse eller gikk i en konkurrerende stats tjeneste. Det er ikke tilfeldig at grekerne stort sett bare konkurrerte i individuell idrett.

Grekerne hadde et naturlig forhold til konkurranser. Det har blitt hevdet at dette gjenspeiler seg i deres krigerkultur, og at denne krigerkulturen er forklaringen på at de aldri grunnla noe stort rike. (Aleksander den store var ikke greker.) Krigen var for de greske bystatene ledd i rivaliseringen med nabostatene, sjelden en kamp for å overleve som stat, heller ikke en kamp for å erobre en annen stat i første rekke. I stedet for å okkupere nytt land drog soldatene hjem og feiret seieren! Også i poesi og musikk ble det konkurrert, og premiene kunne være vel så verdifulle som i idrett. Det bør derfor ikke overraske at konkurranseidrett spilte en stor rolle for grekerne.

Den greske
antikken
Den romerske
antikken
Den europeiske
middelalderen
Overgangen til
nyere tid
Den engelske
sporten
Moderne
konkurranseidrett
Etterkrigstida:
øst-vest
Etterkrigstida:
nord-sør
Tida etter den
kalde krigen