Overgangen til nyere tid

Hesteløpet i Siena i Toscana har røtter tilbake til middelalderen. Det har foregått i stort sett samme form siden, og det utfolder seg et vanvittig skuespill den spesielle sommerdagen da en av verdens mest tradisjonsrike konkurranser finner sted. Piazzaen foran rådhuset med det 102 meter høye tårnet er stappfull. (Da kan jo tårnet i katedralen være et brukbart alternativ, selv om en bare ser deler av arenaen.) Hvert lag, som iallfall i utgangspunktet har bakgrunn i hver sin bydel, stiller med sin hest og rytter, som er hyret for anledningen. Etter noen runder på den høyst intime arenaen (bildet under er tatt fra tårnet i rådhuset på en vanlig sommerdag) kan de innbyggerne som identifiserer seg med det seirende laget (contrada), stolt la contradaens symbol pryde huset for et år framover.

Det var i byene i nordlige deler av Italia, med Firenze (under avbildet fra en av de mange høydene rundt byen) i Toscana som sentrum, den utviklingen startet mot slutten av middelalderen som førte Europa over i det vi kaller nyere tid. En voksende klasse av handelsmenn i byene så seg om etter nye idealer som erstatning for adelens ridderidealer og kirkens krav om underkastelse, og de fant dem hos de gamle grekerne og romerne. Denne gjenfødelsen av antikkens kultur har gitt perioden omkring 1500 navnet renessansen. Da blomstret handelen og bylivet, og idretten var en viktig del av kulturen, i første rekke hos grekerne.

Et annet sentralt stikkord er humanismen. Det vil si at mennesket ble satt i sentrum. Kunstnere som Michelangelo, Rafael og Leonardo da Vinci malte mennesker med muskler og glimt i øyet. Denne nye kulturen var med andre ord ledd i en prosess der folk i byene gradvis frigjorde seg fra adelens og kirkens grep. Besøk gjerne Uffizi-galleriet i Firenze.