Idrett, kultur
og samfunn
Verdens
idrettshistorie
Norsk
idrettshistorie
Organisering
og finansiering
Olympiske
leker
Oppgaver og
konkurranser

Antikkens leker

De olympiske lekene var en naturlig del av den antikke greske kulturen i alminnelighet og idrettskulturen spesielt. Lekene i Olympia var de viktigste av flere leker. De foregikk hvert fjerde år, og deltakerne kom etter hvert fra hele den greske verden, altså også fra bosetningene i andre deler av Middelhavet. Eventuelle kriger måtte iallfall midlertidig opphøre, slik at deltakerne kunne komme seg trygt fram til Olympia og ligge i trening der en måneds tid. Restene av "olympialandsbyen" med gymnaset ("helsestudioet") kan sees nederst.

Lekene ble arrangert fra 776 f.Kr. til 393 e.Kr. Antikkens OL-stadion (inngangen sees øverst) var 192 meter lang, og utøverne løp ikke rundt og rundt som i våre dager, men fram og tilbake. Løpsøvelser var kortdistanse (én lengde), dobbeltløp (fram og tilbake) og langdistanse (fram og tilbake til 4800 meter var tilbakelagt). Når det gjelder kampsporter, var det ikke inndeling i vektklasser, men forskjellige konkurranser for senior og junior. Det fem dager lange olympiske programmet så gjerne slik ut:

  1. Alle deltakerne avla ed foran statuen av guden Zevs.
  2. Kappkjøring med tohjulsvogn trukket av fire hester
    Femkamp: løp, lengde, diskos, spyd og bryting
  3. Ofring av okser til ære for Zevs
    Stadionløp
  4. Bryting
    Boksing
    Pankration, en blanding av boksing og bryting der det meste var tillatt
    Våpenløp, først med full rustning, siden bare med skjold
  5. Seiersseremonier med utdeling av olivenkranser
    Avslutningsseremoni til ære for Zevs
    Festmåltid for vinnere, familie, venner og medborgere

Når heltene kom hjem, f.eks. Diagoras til Rhodos eller Astylos til Kroton i Sør-Italia, vanket det nye festmåltider, seremonier, æresbevisninger og premier av langt mer materiell verdi, og det ble også reist minnesmerker. Det ble det også for dem som ble knepet i juks, slik at de kunne hånes for all framtid. Astylos sviktet forresten Kroton og deltok heller for fienden Syrakus, som kunne utbetale mer i sponsormidler, med det resultat at slektningene ble fengslet og statuen ødelagt. (Astylos var for øvrig spesialist i sprint og løp med full rustning.) Diagoras' to sønner ble siden olympiske mestere på samme dag. Deres mor hadde som gift kvinne ikke adgang til stadion, men hadde sneket seg inn forkledd som mann. I jubelen mistet hun forkledningen, ble dødsdømt etter loven, men deretter benådet. Ellers fikk både slaver og ugifte kvinner se på, men bare frie greske menn kunne delta. Jentene hadde for øvrig sine egne leker. En bronsestatue viser en jente som løper mens hun holder på skjørtet med den ene handa.

Antikkens
leker
Moderne
leker I
Moderne
leker II
Idealer og
virkelighet
Politisk
arena
IOK
(IOC)
Olympiske
helter