I tillegg til ledelsen som er valgt, har organisasjonen også en administrasjon, som består av personer som er ansatt i sine stillinger. De utfører det daglige arbeidet. I spissen for administrasjonen står generalsekretæren. De ansatte er selvfølgelig underlagt de tillitsvalgte. Imidlertid er det ikke uvanlig at det oppstår konflikter mellom den valgte ledelsen og administrasjonen, og både i Norges Idrettsforbund og i enkelte særforbund har det vært eksempler på at generalsekretæren - eller andre personer sentralt i organisasjonen - har forlatt stillingene sine pga. interne samarbeidsproblemer.

Til det sentrale leddet i norsk idrett hører også ca. 50 selvstendige særforbund, som altså velger halvparten av utsendingene til idrettstinget. Samtidig har de altså sine egne ting eller landsmøter, der de velger egen leder eller president og eget styre. I tillegg har de sin egen administrasjon av svært varierende størrelse. Det er nemlig slik at det er stor forskjell på medlemstallet til de enkelte særforbundene. Det største er Norges Bedriftsidrettsforund med sine 350000 medlemmer. Det klart største forbundet som representerer en enkeltidrett, er Norges Fotballforbund med mer enn 300000 medlemmer. Deretter følger Norges Skiforbund, 150000 medlemmer, og Norges Håndballforbund, 100000 medlemmer. Relativt store har tradisjonelt også Norges Gymnastikk- og Turnforbund, Norges Orienteringsforbund og Norges Friidrettsforbund vært, men disse har i den siste tida, i likhet med Skiforbundet, opplevd sterk konkurranse fra lagidretter og nye idretter. Noen forbund på sin side har bare et par tusen medlemmer.