Det sentrale nivået
Etter samlingsprosessen, som
ble fullført i 1996, heter den øverste sentrale idrettsorganisasjonen
Norges Idrettsforbund og Olympiske
Komité. Idrettstinget er den øverste myndigheten i organisasjonen.
Det møter 120 utsendiger, 60 av disse representerer særforbundene, de
60 andre representerer idrettskretsene. Idrettstinget møter hvert fjerde
år.
Idrettstinget velger 13 personer til idrettsstyret, som er
den høyeste myndigheten i fireårsperioden. I tillegg til de 13 møter
norske
medlemmer av IOK. Da disse ikke er valgt på demokratisk måte, var
det stor uenighet om disse skulle ha møterett. Det var IOK som stilte
krav om dette da NIF og NOK skulle forenes i én organisasjon. Idrettstinget
i 1996 vedtok til slutt å akseptere dette mot 27 stemmer. Idrettstingets
vedtak er det idrettsstyrets oppgave å gjennomføre, samtidig som det må
ta seg av andre saker som dukker opp i perioden. Idrettstinget velger
en president, som også leder idrettsstyret. Han - til nå har det alltid
vært menn - er også organisasjonens ansikt utad, som den øverste tillitsvalgte
i norsk idrett. Fra 1946 har disse innehatt dette vervet:
- Olaf Helset
- Arthur Ruud
- A. Proet Høst
- B. Joh. Chr. Schønheyder
- Torfinn Bentzen
- Ole Jacob Bangstad
- Hans B. Skaset
- William Engseth
- Arne Myhrvold
- Kjell O. Kran
- Grethe Fossli
- Karl-Arne Johannessen
- Odd-Roar Thorsen
- Tove Paule
- Børre Rognlien
I tillegg til ledelsen som er valgt, har organisasjonen også en administrasjon, som består av
personer som er ansatt i sine stillinger. De utfører det daglige arbeidet. I spissen for administrasjonen
står generalsekretæren. De ansatte er selvfølgelig underlagt de tillitsvalgte. Imidlertid er det
ikke uvanlig at det oppstår konflikter mellom den valgte ledelsen og administrasjonen, og både i
Norges Idrettsforbund og i enkelte særforbund har det vært eksempler på at generalsekretæren -
eller andre personer sentralt i organisasjonen - har forlatt stillingene sine pga. interne samarbeidsproblemer.
Til det sentrale leddet i norsk idrett hører også ca. 50 selvstendige
særforbund, som altså velger halvparten av utsendingene til idrettstinget. Samtidig har de altså sine egne ting eller
landsmøter, der de velger egen leder eller president og eget styre. I tillegg har de sin egen administrasjon av svært
varierende størrelse. Det er nemlig slik at det er stor forskjell på medlemstallet til de enkelte særforbundene. Det
største er Norges Bedriftsidrettsforund med sine 350000 medlemmer. Det klart
største forbundet som representerer en enkeltidrett, er Norges Fotballforbund med
mer enn 300000 medlemmer. Deretter følger Norges Skiforbund, 150000 medlemmer,
og Norges Håndballforbund, 100000 medlemmer. Relativt store har tradisjonelt også
Norges Gymnastikk- og Turnforbund, Norges
Orienteringsforbund og Norges Friidrettsforbund vært, men disse har i den siste
tida, i likhet med Skiforbundet, opplevd sterk konkurranse fra lagidretter og nye idretter. Noen forbund på sin side har bare et
par tusen medlemmer.
Når det sentrale nivået skal samarbeide med offentlige myndigheter, skjer den kontakten i hovedsak via
Idrettsavdelingen i
Kulturdepartementet. Under Idrettsavdelingen er det to kontor. Idrettskontoret har ikke minst som oppgave å sørge for at
statlige bevilgninger til idretten når fram, samtidig som det har ansvaret for utdeling av overskuddet fra statlige spill.
Teknisk kontor gir råd og veiledning når idrettsanlegg skal bygges og vedlikeholdes.
|
|