Det regionale nivået

På samme måte som vi har 19 fylker her i landet, har vi også 19 idrettskretser, for eksempel Telemark Idrettskrets. Fra idrettskretsene velges også 60 av utsendingene til idrettstinget. Hvert annet, tredje eller fjerde år, den enkelte kretsen bestemmer det selv, holdes det idrettskretsting, som velger et idrettskretsstyre med en leder. Dessuten er det noen personer som er ansatt for å ta seg av det daglige arbeidet.

Idrettskretsene skal særlig ta seg av felles organisasjonssaker og bistå klubbene og særkretsene, som representerer de enkelte idrettene. De har en viktig oppgave i å tilby kurs til ledere og trenere, og ikke minst skal de ta seg av anleggssaker og prøve å få i stand samarbeid med fylkeskommunen og kommunene for å prøve å gjennomføre de ulike planene.

Er det fem eller flere idrettslag som har en bestemt idrett på programmet, skal det opprettes en særkrets. Særkretsene har ikke minst ansvaret for å planlegge terminlista for denne idretten. Fotballkretsen setter for eksempel opp kampprogrammet og sørger for dommere osv. Særkretsen sørger for at det holdes kurs for trenere, ledere og dommere, og kan bistå klubbene med det praktiske arbeidet, blant annet i forbindelse med utbygging og drift anlegg.

I praksis har klubbene langt mer kontakt med særkretsene enn med idrettskretsen. Derfor er det mange som har stilt spørsmålstegn ved om idrettskretsene ikke bare er et unødvendig mellomledd i norsk idrett, at de bare skaper mer byråkrati. Dette er enda et eksempel på konflikten mellom spesialisering og konkurranseidrett på den ene sida, representert ved særkretsene, og allsidig breddeidrett på den andre sida, som idrettskretsene ønsker å representere.