|
| 1 | Er en langvarig beslutningsprosess i en moderne beslutningskjede i godt samsvar med maktfordelingsprinsippet? |
| 2 | Styrker eller svekker det demokratiet at det er andre kanaler for innflytelse enn valgkanalen? |
| 3 | I hvilken grad styres Norge i dag etter maktfordelingsprinsippet eller folkesuverenitetsprinsippet? |
| 4 | Er politiske partier nødvendige for demokratiet? |
| 5 | Er mange og små eller få og store partier mest fordelaktig? |
| 6 | Er ideologier som marxisme, sosialisme, sosialdemokrati, liberalisme og konservatisme levende i dagens politiske debatt? |
| 7 | I hvilken grad gir karakteristikkene høyreside og venstreside mening i dagens Norge? |
| 8 | Er parlamentarisme en nødvendig forutsetning for demokratiet? |
| 9 | Burde det være større eller mindre grad av konflikter mellom de politiske partiene i Norge? |
| 10 | Er det en stor svakhet ved demokratiet at partiene ikke har flere medlemmer? |
| 11 | På hvilket tidspunkt fra 1884 fram til i dag fungerte det parlamentariske systemet best? |
| 12 | Hvorfor skifter folk parti oftere enn før, og i hvilken grad kan dette være en fordel? |
| 13 | Er det mulig å lage en karakteristikk av den typiske velgeren for de ulike partiene? |
| 14 | Hvor viktig synes sosial bakgrunn å være i forhold til andre faktorer mht. folks partivalg? |
| 15 | Hvorfor endres de politiske skillelinjene ofte fra valg til valg? |
| 16 | Hva kan forklare at valgdeltakelsen går i bølger? |
| 17 | Nevn argumenter for og imot en mer matematisk rettferdig valgordning. |
| 18 | Nevn argumenter for og imot flertallsvalg i enmannskretser, forholdstallsvalg i flermannskretser og én valgkrets for hele landet. |
| 19 | Nevn argumenter for og imot stemmegiving via Internett. |