1 |
Er en langvarig beslutningsprosess i en moderne beslutningskjede i godt samsvar med maktfordelingsprinsippet? |
2 |
Styrker eller svekker det demokratiet at det er andre kanaler for innflytelse enn valgkanalen? |
3 |
I hvilken grad styres Norge i dag etter maktfordelingsprinsippet eller folkesuverenitetsprinsippet? |
4 |
Er politiske partier nødvendige for demokratiet? |
5 |
Er mange og små eller få og store partier mest fordelaktig? |
6 |
Er ideologier som marxisme, sosialisme, sosialdemokrati, liberalisme og konservatisme levende i dagens politiske debatt? |
7 |
I hvilken grad gir karakteristikkene høyreside og venstreside mening i dagens Norge? |
8 |
Er parlamentarisme en nødvendig forutsetning for demokratiet? |
9 |
Burde det være større eller mindre grad av konflikter mellom de politiske partiene i Norge? |
10 |
Er det en stor svakhet ved demokratiet at partiene ikke har flere medlemmer? |
11 |
På hvilket tidspunkt fra 1884 fram til i dag fungerte det parlamentariske systemet best? |
12 |
Hvorfor skifter folk parti oftere enn før, og i hvilken grad kan dette være en fordel? |
13 |
Er det mulig å lage en karakteristikk av den typiske velgeren for de ulike partiene? |
14 |
Hvor viktig synes sosial bakgrunn å være i forhold til andre faktorer mht. folks partivalg? |
15 |
Hvorfor endres de politiske skillelinjene ofte fra valg til valg? |
16 |
Hva kan forklare at valgdeltakelsen går i bølger? |
17 |
Nevn argumenter for og imot en mer matematisk rettferdig valgordning. |
18 |
Nevn
argumenter for og imot flertallsvalg i enmannskretser, forholdstallsvalg
i flermannskretser og én valgkrets for hele landet. |
19 |
Nevn argumenter for og imot stemmegiving via Internett. |