1 |
Vil du karakterisere FNs tusenårsmål som realistiske eller urealistiske, offensive eller defensive? |
2 |
Er det noe som savnes blant FNs tusenårsmål? |
3 |
Er det riktig å betegne det internasjonale samfunnet som et anarki? |
4 |
Hvilke av karakteristikkene hegemoni og maktbalanse passer best for forholdet mellom de sterkeste maktene i dag? |
5 |
I hvilken grad er det korrekt hevde at alt er tillatt i krig i våre dager? |
6 |
I hvilken grad synes folkeretten å gjelde for staters atferd i praksis? |
7 |
Gjør greie for positive og negative følger av globalisering? |
8 |
Hvordan har synet på sikkerhet endret seg rundt årtusenskiftet. |
9 |
I hvilken grad er det forskjell på utenrikspolitiske mål hos små og store stater? |
10 |
Er små stater mer idealistiske i sin utenrikspolitikk enn store stater? |
11 |
Er det interessekonflikter eller verdikonflikter som skaper de største problemene i det internasjonale samfunnet? |
12 |
Hva slags maktressurser har i første rekke USA, Russland, Kina, Storbritannia, Japan, Tyskland, Israel, Saudi-Arabia og Norge? |
13 |
Hva slags utenrikspolitiske virkemidler bruker USA, Russland, Kina, Storbritannia, Japan, Tyskland, Israel, Saudi-Arabia og Norge? |
14 |
Hvor viktige er indre faktorer i forhold til ytre faktorer i norsk og amerikansk utenrikspolitikk? |
15 |
I hvilken grad kan Stortinget påvirke norsk utenrikspolitikk? |
16 |
Bør internasjonale statlige organisasjoner være mellomstatlige eller overstatlige? |
17 |
I hvilken grad kan internasjonale ikke-statlige organisasjoner ha makt? |
18 |
I hvilken grad er det mulig å kontrollere de store transnasjonale selskapene effektivt? |
19 |
Hva kan forklare at noen multinasjonale stater fungerer mye bedre enn andre? |
20 |
I hvilken grad er mediene en kritisk og uavhengig aktør på den internasjonale arenaen? |