|
Hun er maiblomsten i mitt septemberliv.
|
|
|
|
Når dagen... til hvile legger seg på skarlagen...
|
|
|
|
Har vi noen gang hatt det bedre i dette landet!?
|
|
|
|
Og presten hevet sin hvite hånd...
|
|
|
|
Lille Marius satt så pent og stille på pulten sin.
|
|
|
| Min elskling, du er som en rose! |
|
|
|
Skipet gikk ned med mann og mus.
|
|
|
|
Han våknet stadig og ante uro.
|
|
|
|
Rug og havre klamrer seg fast.
|
|
|
|
De første skal bli de siste!
|
|
|