Norsk
Historie
Idrett og samfunn
Politikk
Samfunnsfag
Tysk
Andre fag

PowerPoint-presentasjon: språksosiologi
PowerPoint-presentasjon: målføre
Arbeidsoppgaver: målføre og språksosiologi
Ordgåte: målføre A
Ordgåte: målføre B
Ordgåte: målføre C
Gjettelek: Målføreprøver 1 * Målføreprøver 2
Gjettelek: Målføreprøver 3 * Målføreprøver 4
Gjettelek: Målføreprøver 5 * Målføreprøver 6
Gjettelek: Målføreprøver 7 * Målføreprøver 8
Kommunikasjon, sjangerlære m.m.
Litteraturhistoriske linjer
Forfattere og verk
Språkhistorie og norrønt
Målføre og språksosiologi
Nynorsk øvingsprogram
Norskfaglige lenker

Her er det bl.a. åtte gjetteleker med fem korte "målføreprøver" i hver. Det blir med andre ord til sammen 40 prøver fra 40 ulike steder. Disse er laget med utgangspunkt i virkelige målføreprøver hentet fra en rekke ulike kilder, det vil si at ord, former og uttrykk er satt sammen på ny og i sterk grad forkortet. De viktigste målmerkene er med, og det skal være mulig å plassere dem temmelig nøyaktig blant de 80 alternative stedene som fins. Svaret honoreres med poeng på en skala fra 1 til 10, slik at det er mulig å oppnå til sammen 50 poeng.

Legg merke til at distriktsnavnet vises nederst til venstre på den grå statuslinja når musepekeren beveges over hvert enkelt kart. Det er viktig å studere kartene nøye og kritisk. Det er et faktum at en del trekk er mer eller mindre utdøende. Det gjelder f.eks. dativ. Det innebærer at den eldre generasjonen i mange norske bygder kan ha dette i sin dagligtale, men neppe mange unge målbrukere. Disse prøvene som skal plasseres her, gjenspeiler denne virkeligheten. Noen kan være gammeldagse, mens andre viser et mer moderne mål. Ikke minst må en huske på at bymål, særlig i Bergen, kan være svært ulikt det som tales i nabobygdene. I byene er folk mer påvirket av skriftspåket. Samtidig er de et møtested for folk med ulike dialekter - og derfor et sted hvor språklige skiller utviskes.

"Skarre-r" er her skrevet R, mens "tjukk l" er registrert som L. Konsonanter som er understreket, uttales som én lyd: ng, kj, sj (ofte den samme lyden uansett om ordet skrives som sjø, skikk, skjorte, vers eller slik) og de retroflekse som rd (verdi), rn (Arne) og rt (artig). Apostrofen ' betyr tradisjonelt trykk, mens ó er en mellomting mellom ø og å.

Når svaret er avgitt, dukker det opp et nytt vindu med fasit og forklaring. Her er det lenker til kart. Hvis en flytter dette nye vinduet, kan to forskjellige kart sammenliknes. Med lenkene på hver kartside i det nye vinduet kan en skifte kart i det opprinnelige vinduet. Dermed unngår en at det nye vinduet stadig "detter" ned på linja.

Her er kildene:
  • Helleland, Papazian: Norsk Talemål
  • Skjekkeland: Dei norske dialektane
  • Ramsfjell, Vinje: Språkkunnskap
  • Halvorsen, Jemterud, Semmen: Tekst og tanke
  • Engelstad, Engelstad, Veka, Waagard: Bruer (VK1/VK2)
  • Berg, Guldal: Alle tiders norsk
  • Folkedal, Fossen, Johansen, A. Thorbjørnsen, K. M. Thorbjørnsen, Aase: :kolon
  • Andresen, Haave, Ryen, Vestheim: Språkboka
  • Lundeby, Torvik: Språket vårt
  • Målprøver fra Institutt for språk- og kommunikasjons-studier