1
|
|
2
|
|
3
|
|
4
|
|
5
|
|
6
|
|
7
|
|
8
|
|
9
|
|
10
|
|
11
|
|
12
|
|
13
|
- Partienes finansiering:
- Statlige tilskudd
- Medlemskontingent
- Støtte fra organisasjoner og bedrifter
- Partienes organisasjon
- Landsmøtet
- Utsendinger fra lokallag i kommuner og bydeler og fylkeslag
- Partiets øverste organ
- Vedtar partiets program
- Velger partiets ledelse
- Landsstyret
- Sentralstyret
- Partilederne (leder, nestleder(e))
- Sekretariatet (ansatte med lønn)
- Ungdomspartiet (AUF, UH, UV osv.)
- Kvinneorganisasjonen
- Partiene er både styrket og svekket: Medlemstallet og aktiviteten bl=
ant
medlemmene har falt, men den sentrale organisasjonen er styrket, ikke
minst på grunn av de siste tiårenes statsstøtte
- De norske partiene blir i stadig større grad konkurrenter om de samme
velgerne, som i stadig større grad befinner seg i det midterste områ=
det
på venstre-høyreskalaen
- AP og H har framstått som masse-partier, med mange medlemmer og en s=
terk
og aktiv partiorganisasjon
- Andre har fått merkelapper som interessepartier (SP) eller livssyns-=
partier
(KrF), i tillegg til at de har hatt trekk fra massepartier
- Forskere mener at det er tendenser til at partiene utvikler seg til
såkalte nettverkspartier, som legger vekt på uformelle nettverk og d=
en
sentrale partiledelsens forhold til mediene
|
14
|
|
15
|
- Stemmeretten er et viktig gode, bl.a. fordi vi velger fordelingen av
plassene, mandatene, i Stortinget, og dette avgjør igjen hvem som da=
nner
regjering
- Alle norske statsborgere over 18 år,
eller som blir 18 år i valgåret, kan stemme ved stortingsvalg=
- Ved lokalvalg også utenlandske statsborgere som har bodd i landet
sammenhengende i over 3 år
- Historisk utvikling
- 1814: menn over 25 år med eiendom og bra stilling (borgere, bønder og embetsmenn)
- 1898: stemmerett for alle menn
- 1913: allmenn stemmerett for kvinner (gradvis innført)
- 1978: stemmerettsalderen satt ned fra 20 til 18 år (via 23 og 21)=
li>
- Velgerne ser i dag ut til å være i drift mellom partier mer enn før<=
/li>
- Mellom stortingsvalgene i 2001 og 2005 skiftet 40 % av velgerne par=
ti -
og
- To av tre var lenge i tvil om hvilket parti de skulle stemme på
- Fram til begynnelsen av 70-årene var det tydelige sammenhenger mellom
sosiale grupper og partitilknytning, noe som ikke lenger er så tydel=
ig
- Fornuft eller følelser?
- Har vi mest den rasjonelle velger som setter seg inn i de ulike
partienes standpunkter og nøye overveier hvilket parti som er mest i
samsvar med egne ønsker og interesser?
- Har vi heller velgere som er påvirket av følelser og stemninger som=
de
fanger opp fra mediene rundt valget?
|
16
|
- Alder:
- Unge velger ofte partier på ”ytterfløyene”: Rødt, SV, FrP
- Eldre velger ofte AP, KrF, SP (mot sentrum)
- Jevn aldersfordeling blant Høyres velgere (ofte middelaldrende)
- I 2005 hadde AP og FrP størst oppslutning blant førstegangs-velgern=
e
- Er alderen det avgjørende eller den generasjonen en tilhører?
- Utdanning:
- AP, FrP har flest lavt utdannede
- SV, Venstre og Høyre har størst oppslutning hos langtids-utdannnede=
- Kjønn:
- Kvinner stemmer oftere på partiene på venstresida, menn på høyresid=
a:
”myke” (omsorg) mot ”harde” (økonomi) verdier?
- Sektor og yrke:
- Offentlig ansatte velger oftere partier til venstre eller i sentrum:
Flere velferdsoppgaver trygger egne arbeidsplasser?
- Privat ansatte velger ofte Høyre og FrP pga. vilkårene for næringsl=
ivet
- Bosted:
- AP står tradisjonelt i det indre Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge,
Høyre rundt Oslo, andre byer og det sentrale Østlandet, sentrum (sæ=
rlig
KrF) og FrP på Vestlandet, SP i Nord-Norge, Trøndelag og det indre
Østlandet
|
17
|
- Offentlig-privat-dimensjonen: offentlige versus private løsninger for
skole, helse, eldreomsorg osv., nivået på skatter og avgifter
- Religiøs-sekulær-dimensjonen: moralsk-religiøse spørsmål og
kristendommens stilling i samfunnet, jfr. abortsaken og motkulturene
avholdssaken og
lekmannskristendommen
- Sentrum-periferi-dimensjonen: sentrale strøk versus utkanten, jfr.
landbruksstøtte, distriktsutbygging og motkulturen målsaken
- Vekst-vern-dimensjonen: miljøvern kontra økonomisk vekst, for eksemp=
el
spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten osv. og bygging av
gasskraftverk med eller uten rensing
- Global-nasjonal-dimensjonen: globalisering og internasjonalisering=
li>
- Utenrikspolitikk (NATO, EU, WTO)
- Innvandring-solidaritets-dimensjonen, holdinger til u-hjelp, asylsøk=
ere
osv.
- Betyr tradisjonelle politiske skillelinjer mindre enn før?
- Mange av skillelinjene har kanskje bare betydning for noen få partie=
r?
- Det er viktig for partiene å markere ”eierskap” mht. skole og
eldreomsorg
- Forskerne legger vekt på følgende for å forklare partivalg:
- Velgerens plassering langs skillelinjene
- Saker som får fokus i mediene
- Kobling mellom saker og tilliten til enkeltpartier
|
18
|
- Frammøteprosent ved stortingsvalget i 2009: 76,4
- De over 60 år har høyest valgdeltakelse
- Lavest valgdeltakelse blant unge og svært gamle: De unge ble ikke fe=
rdig
sosialisert?
- Fylkene i nord har lavest deltakelse, Akershus høyest
- De med høy utdanning, inntekt og yrkesstatus har høyest deltakelse=
li>
- Det at man velger ikke å stemme, kan være en bevisst politisk protest
(valgstreik) eller mangel på kunnskap og interesse
- Manglende deltakelse kan også være et uttrykk for at man er fornøyd =
med
samfunnet, og at man ikke trenger å engasjere seg?
|
19
|
- Hvert av de 19 fylkene er en valgkrets og har et visst antall faste
stortingsplasser, avhengig av befolkning og areal
- Nominasjonsprosessen: Hvert av fylkeslagene setter opp en liste med
kandidater som skal appellere til velgerne, og som derfor skal ha noe
variasjon
- Av totalt 169 plasser (mandater) på Stortinget er 150 fylkenes faste
stortingsplasser og fordeles etter prinsippet om forholdstallsvalg: =
30 %
av stemmene for et parti i et fylke skal gi ca. 30 % av mandatene i
fylket
- 19 utjevningsmandater tildeles for å oppnå mest mulig matematisk
rettferdighet i landet totalt (velges ett fra hvert fylke etter et
innviklet system for utenforstående)
- En sperregrense på 4 % av stemmene i landet som helhet kreves for å =
få
utjevnings-mandater, noe som er innført for å hindre at en rekke
småpartier kommer inn (men et parti som får ett eller flere
distrikts-mandater selv om det har under 4 % på landsbasis, beholder
selvfølgelig distriktsmandatet sitt (distriktsmandatene sine)
- Derfor er det en del ”bortkastede” stemmer…
|
20
|
- Folkeavstemninger: direkte demokrati
- Sveits: Folket kan selv ta initiativ til å avgjøre saker selv, og
systemet er en viktig del av landets system
- Norge: Her har vi prinsippet om referendum, noe som innebærer at
politikerne legger et spørsmål fram for folket, men bare seks ganger
siden 1905, og resultatet av folke-avstemningen er rådgivende, ikke
bindende, men de folkevalgte vil stort sett følge ”folkets råd”:
- 1905: unionsoppløsningen
- 1905: styreform: monarki eller republikk
- 1919: forbud mot brennevin og sterkvin
- 1926: oppheving av forbudet
- 1972: EEC/EF (EU)
- 1994: EU
- Avstemninger lokalt, f.eks. om nynorsk eller bokmål
- Storbritannia (og mange andre land): flertallsvalg i enmannskret-ser:
Hver av de 651 valgkretsene velger ett medlem til parlamentet, og den
kandidaten som får flest stemmer, vinner selvfølgelig: flertallsvalg=
– i
motsetning til vårt forholdstallsvalg i flermannskretser
- Dette fremmer et topartisystem, i dette tilfellet Conservative Party=
mot
Labour Party, og der en stemme til mindre partier, som Liberal
Democratic Party, lett regnes som ”bortkastet”
|
21
|
- Tre overordnede hensyn:
- Prinsippet om matematisk rettferdighet: Plassene på Stortinget
(mandatfordelingen) bør gjenspeile så mye som mulig mangfoldet av
meninger i befolkningen
- Handlekraftprinsippet: valgordningen bør øke sjansen for stabilt
stortingsflertall med et styringstillegg: Det største partiet får n=
oen
mandater flere enn det stemmetallet skulle tilsi for å øke sjansen =
for
at dette partiet kan skape flertall, alene eller i samarbeid med an=
dre
- Distriktsprinsippet: Fjerntliggende og tynt befol-kede strøk bør væ=
re
overrep-resentert for at distriktet kan få tilstrekkelig antall
talspersoner.
- Det er vanskelig å forene alle disse prinsippene!
- Problemer og debatt
- Skal stemmene i utkantstrøk telle mer enn i sentrale strøk?
- Bør hele landet være én valgkrets uten sperregrense?
- Da ville Finnmarks stemmer ha forvunnet i mengden
- Småpartier ville ha gjort det vanskelig å få et stabilt flertall=
li>
- Er styringstillegget rettferdig?
- Velgernes vandring et krisetegn?
- Uklart skille mellom arbeiderklasse og borgerskap, det stemmes
uavhengig av bakgrunnen vår
- Forbrukermentaliteten gjør at vi velger partiet med best ”tilbud”=
li>
- Partiet med beste virkemidler og valgkamp vinner
- Partiene stadig mer like
- Velgervandringen skyldes samfunnsendringer, ikke noe krisetegn for
politikken?
|