‹dato/klokkeslett›
=
;
‹#›&=
#13;
![](3D"master123_background.gif")
Menn=
eskerettighetene
Del
VIII (kapittel 28 – 29)
Utfo=
rdringer
for menneskerettighetene
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Få
rettigheter
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Farlig
arbeid
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Dårlig
lønn
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Barnearbeid
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•Trafficking:
unge jenter fra fattige land
som blir lurt til rike land og prostitusjon
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•Omfanget
av dette globale problemet:
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–200
millioner i slavelignende forhold
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–10-15
millioner av dem utnyttes svært
grovt
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•Straff
og fangebehandling:
<=
span
style=3D'font-size:71%'>qDødsstraff
<=
span
style=3D'font-size:83%'>vEr
dødsstraff i strid med menneskerettene
(retten til liv)?
<=
span
style=3D'font-size:83%'>v62
stater praktiserer dette, bl.a. <=
/span>Kina, India, Pakistan, Iran, Nigeria, USA, en rekke små stater i Asia og Afrika
<=
span
style=3D'font-size:83%'>vKina
henretter flest (også for andre
forbrytelser enn mord)
<=
span
style=3D'font-size:83%'>vUSA:
eneste vestlige demokrati:
<=
span
style=3D'font-size:71%'>qTortur
ofte ikke en del av statenes politikk,
men de hindrer det ikke
<=
span
style=3D'font-size:71%'>qGuantanamo-fangene:
offisielt ikke krigs=
fanger
(Genevekonvensjonen)
Diskrim=
inering
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–De
fleste land i verden er mannsdominert
<=
span
style=3D'mso-special-format:bullet;position:absolute;left:-8.72%;font-fami=
ly:
Arial'>•India
=
–Abort
av jentefoster
=
;
<=
span
style=3D'font-size:111%'>–Utilstrekkelig
mat, helse og
skolegang
=
–Tvangsgifte
som mindreårig
=
<=
span
style=3D'font-size:111%'>–Kjønnslemlestelse
av jentebarn
<=
span
style=3D'mso-special-format:bullet;position:absolute;left:-8.72%;font-fami=
ly:
Arial'>•Bosnia bl.a.
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Mange
føler seg isolert i sitt nye hjemland
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–I
India lever kastesystemet videre
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Homofile
blir diskriminert mange steder
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•Fattigdom
gjør det vanskelig å utvikle andre menneskerettigheter
i en stat
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•Minoritetsgrupper
er ofte svært utsatt – en viktig
utfordring er å utvikle demokratiet i multikulturelle stater
•
Norge=
og
menneskerettighetene
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•Norge var tidlig et foregangsland i <=
/span>kampen for menneskerettighetene
=
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Fire
internasjonale konvensjoner om
menneskerettigheter innar=
beidet
i norsk lov i 1999 og ble
bindende for norske myndi=
gheter
og norske borgere
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Fokus
på menneskerettighetene i FN
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Bistand
til fattige stater
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Barn
(asylsøkere, rusofre m.m.), syke,
eldre og funksjonshemmede
<=
span
style=3D'mso-special-format:bullet;position:absolute;left:-7.03%;font-fami=
ly:
Arial'>•Når det gjelder utdannelse, integrering i samfunnet =
og
det sosiale fellesskapet, vold, ansettelser, diskriminer=
ing…
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Virkemidlene
i kampen mot terro=
r i
strid med rettssikkerhet
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Homofile:
partnerskapsloven
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Overgrep
mot tatere og rom-folket
avdekket
–
–
Det
internasjonale menneskerettighetssystemet
vFra moral til jus:=
•Moral og kultur er uli=
k i
ulike land, for land som gjør
overgrep mot sin befol=
kning,
kan skjule seg bak det i tillegg
til at de henviser til statenes selvbestemmelsesrett
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•I de
siste 60 åra har imidlertid verdenssamfunnet
fått på plass et jurid=
isk
bindende internasjonalt regelverk
som i en del tilfeller rettferdiggjør
inngrep i landene
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•Dette
systemet har fremdeles mangler
ved at det ikke er enhetlig, for
samarbeidet varierer fra region til
region, og tolkingene av menneskerettighetene
varierer
<=
span
style=3D'font-size:71%'>vMenneskerettighetene
i FN
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•Målene
for FN
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–En
effektiv forvaltning av det eksisterende
systemet
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Få
flere land til å slutte seg til systemet
(konvensjonene)
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Utvikle
systemet for mennes=
kerettigheter
videre
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•Verdenserklæringen
om menneskerettighe=
ter
![3D"View](3D"slide0029_image002.jpg")
FN-kon=
vensjoner
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Konvensjonene
om økonomiske, sosia=
le og
kulturelle rettigheter
<=
span
style=3D'mso-special-format:bullet;position:absolute;left:-7.3%;font-famil=
y:
Arial'>•I 1976 hadde nok land skrevet under til at de
kunne tre i funksjon
<=
span
style=3D'mso-special-format:bullet;position:absolute;left:-6.73%;font-fami=
ly:
Arial'>•I dag har 150 stater sluttet seg til
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–I
tillegg til konvensjonene som går
på individets rettigheter, kommer
”folkenes rett til selvb=
estemmelse”,
men innebærer dette =
retten
til selvstyre for
minoriteter?
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•Andre
viktige FN-konvensjoner
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Konvensjoner
mot tortur, folke=
mord
og rasediskriminering
<=
span
style=3D'mso-special-format:bullet;position:absolute;left:-7.14%;font-fami=
ly:
Arial'>•Kvinner
<=
span
style=3D'mso-special-format:bullet;position:absolute;left:-7.14%;font-fami=
ly:
Arial'>•Barn
<=
span
style=3D'mso-special-format:bullet;position:absolute;left:-7.14%;font-fami=
ly:
Arial'>•Urbefolkninger
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•Iverksetting
av menneskerettighe=
tene
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Konvensjonene
er ikke et mål i seg s=
elv,
men det viktige er å sørge=
for
at de blir fulgt, og dette kan
gjøres ved at konvensjonene blir
en del av de enkelte landenes lovverk
![3D"Go](3D"slide0030_image004.jpg")
Organis=
ering
av FNs arbeid
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•FNs
menneskerettighetsråd
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Består
av 49 stater
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Har
både faste møter og krisemøter
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Landrapporter: en detaljert rapport for 50 stater hvert år (alle statene i løpet av fire år)
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Rapportører
og arbeidsgrupper: =
rapporterer om et spesielt geografisk område eller et spesielt =
problem (barneprostitusjon, flyktninger osv.)
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Klageprosedyre: enkeltpersoner eller organisasjoner kan fremme klager som behandles av to arbeidsgrupper som rapporterer til <=
span
style=3D'position:absolute;top:78.88%;left:6.27%;width:80.44%;height:21.11=
%'>rådet
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•FNs
høykommissær for me=
nneskerettigheter
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Innhenter
informasjon om brudd=
på
menneskerettighetene
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Opplæring
og rådgiving om menne=
skerettighetsspørsmål
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•Sikkerhetsrådet
og straffedomsto=
len
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Sikkerhetsrådet
kan gå til tiltak for å =
hindre
brudd på menneskerettighet=
ene
<=
span
style=3D'mso-special-format:bullet;position:absolute;left:-6.89%;font-fami=
ly:
Arial'>•Fredsbevarende styrker kan settes inn
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Sikkerhetsrådet
kan også rapportere inn
mistanke om krigs=
forbrytelse
inn for den inter=
nasjonale
straffedomstolen
Region=
alt
arbeid
qDen
europeiske menneskerettighe=
tskonvensjonen
•Europaråde=
ts
menneskerettighetskonvensjon ble til
i 1953 (stor kulturell likhet i Europa)
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Innholdet
ligner på FNs menne=
skerettighetskonvensjon
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Mer
effektivt system for å avdekke brudd
•Samarbeide=
t i
Europarådet har lettet overgangen fra
diktatur i Øst-Europa
•OSSE spilt=
e en
viktig rolle for å skape respekt for menneskerettighetene
under den kalde krigen og overgangen
til demokrati i øst (valgobservasjon)
•EU har str=
enge
krav om respekt for menne=
skerettighetene
for å bli medlem
•
•Samarbeid =
om menneskerettigheter i Amerika og Afrika
=
–OAS
(Organisasjon av=
amerikanske stater)
=
–AU
(Den afrikanske union=
)
•har
begge ordninger som =
minner
om ordningene i Eur=
opa, men den afrikanske er svakere enn de andre
![3D"Go](3D"slide0032_image006.jpg")
![3D"Go](3D"slide0032_image008.jpg")
![3D"Go](3D"slide0032_image010.jpg")
Utfordr=
inger
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•Menneskerettighetene
er ikke et indre anligg=
ende,
men mange land forsvarer seg med
statenes selvbestemmelsesrett
<=
span
style=3D'font-size:71%'>•En
del forhold har gjort menneskerettig-hetsarbeid
vanskeligere det siste tiåret
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Kinas
økonomiske vekst
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–USAs
krig mot terror
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Russlands
mer aggressive politikk
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Reformer
innen FN
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Moderne
medier og kommunikasjon
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Selvbestemmelsesretten
må vike
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Det
må bli et mer enhetlig syn på innholdet
i menneskerettighetene
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Myndighetenes
ønske om kontroll med
befolkningen i kampe=
n mot
terror og (organisert)
kriminalitet
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Folkelig
engasjement i organ=
isasjoner
(Amnesty)
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Boikottaksjoner
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Medienes
søkelys
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Krav
fra bedrifter o.l.
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Effektivisering
av statlige organ=
isasjoner
<=
span
style=3D'font-size:83%'>–Tradisjoner
om at enkelt-indiv=
idet
må underordne seg felle=
sskapet
(Øst-Asia)
•
‹dato/klokkeslet=
t›
Klikk for å redigere tekststiler i malen
Andre nivå
Tredje nivå
Fjerde nivå
Femte nivå
‹#›
' + ENDSHOW_MESG + '
![](3D"notes_flag.gif")
No=
tater![](3D"buttons.gif")
