1
|
|
2
|
|
3
|
|
4
|
|
5
|
|
6
|
|
7
|
|
8
|
- Vi finner et mangfold av frie, uavhengige grupper og organisasjoner,=
og
borgerne kan i et moderne demokrati søke kunnskap, diskutere, kritis=
ere
og organisere seg uten at det offentlige griper inn
- De private organisasjonene (LO, NHO, YS, Unio, Akademikerne , Norges
Bondelag, Finansnæringens Fellesorganisasjon, Norges Rederiforbund)
spiller en sentral rolle i samspillet mellom privat og offentlig sek=
tor
og fremmer ønsker og krav overfor politikerne
- Markedene er en møteplass mellom tilbydere (selgere) og etterspørrere
(kjøpere) av knappe goder, og prisen på godet blir avgjort av hvor m=
ye
som blir tilbudt, og hvor stor etterspørselen er
- I dagligtalen snakker vi om markedet i entall, men det fins flere
markeder: arbeidsmarkedet, boligmarkedet, finansmarkedet etc.
|
9
|
- Moderne samfunn har to arenaer for fordeling av goder:
- Fordeling gjennom offentlig politikk: Lokale, nasjonale og
internasjonale styrings-organer gjør viktige prioriteringer og vedt=
ak,
for eksempel statsbudsjettet
- Fordeling gjennom markeder, der de som leverer godene, vanligvis har
økonomisk gevinst som hovedmål
- Både på markedene og i den offentlige politikken skjer mye av
fordelingen gjennom forhandlinger, for eksempel tariff-forhandlinger
(forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår)
|
10
|
- Oppgavene til nattvekterstaten på 1800-tallet var å verne liv, eiendom og land=
ets
grenser (politi, rettsvesen og forsvar) - og ellers gjøre minst muli=
g
- I siste halvdel av 1900-tallet vokste velferdsstaten fram i Europa, =
en
aktiv stat med mange flere oppgaver:
- trekke inn penger fra markedet i form av skatter og avgifter for å
finansiere velferdsordninger
- Regulere og overvåke markedet
- Etter andre verdenskrig har det vært økende enighet om at staten ska=
l ha
et betydelig ansvar for befolkningens levekår, dvs. politisering av
samfunnet, at alle er påvirket av politiske vedtak fra vugge til gra=
v:
barnetrygd, skole, arbeidsmiljø, ledighetstrygd, kollektivtransport,
pensjoner, aldershjem
|
11
|
- I de siste tiårene har privatisering og liberalisering kommet på
dags-ordenen, særlig fra 1980-tallet, dvs. at mange politikere vil
redusere den offentlige reguleringen på en rekke områder: åpningstid=
er i
butikkene, boligmarkedet, flere TV- og radiokanaler
- Privatisering vil si at pri=
vate
bedrifter overtar ansvaret for vare- og tjenesteproduksjon som tidli=
gere
har vært utført av offentlig sektor
- Liberalisering blir i politisk sammenheng brukt om en overgang til
mindre statlig kontroll og styring
- Nivåer og systemer: Fordelingen av goder blir ofte avgjort gjennom et
samspill mellom ulike nivåer i den offentlige politikken: det lokale
(bydelen, kommunen), det regionale (fylket), det nasjonale (staten)
- og det internasjonale, so=
m blir
stadig viktigere
- Politikkens hensikt:
- Konfliktperspektiv: bitre makt-kamper, uforenlige interesser og ver=
dier
i alle samfunn gjør full e=
nighet
utenkelig, et realistisk eller skeptisk syn på verden
- Harmoniperspektiv: samarbeid mellom politikerne for oppnå enighet og
finne felles interesser, et
idealistisk syn med tro på at verden kan forandres
|
12
|
- (I) Makt i åpne konflikter
- Åpen maktbruk i politikken handler ofte om å vinne fram med de sake=
ne,
problemene og løsningene som en selv er opptatt av
- I den offentlige politikken møter vi dette bl.a. når to partier kap=
pes
om å få forslaget sitt vedtatt på Stortinget, eller når en stat
invaderer en annen, -
- noe som kan ende med at den ene parten til slutt gir seg som følge=
av
den andres tvang, press, trusler eller overtalelse, andre ganger k=
an
resultatet være kaos og brutalitet
- I moderne samfunn foregår mye av den åpne rivaliseringen i mediene<=
/li>
|
13
|
- (II) Usynlig makt over dagsordenen
- Hvilke politiske temaer og alternativer som skal vurderes, kan være
avgjort på forhånd, nærmest i det skjulte, kanskje har elitene og
ekspertene innenfor politikk og medier makt til å hindre at visse s=
aker
kommer på dagsordenen, og at visse løsningsalternativer aldri vinner
fram?
- Når mektige grupper i samfunnet samhandler over tid, dannes det møn=
stre
eller strukturer som de selv har fordeler av, strukturell makt:
Har olje- og bilindustrien bremset utviklingen av miljøvenn=
lig
drivstoff?
- I diktaturer blir krav om menneskerettigheter holdt unna dagsordenen
ved at staten kontrollerer mediene
- (III) Makt over tenkemåter
- Annonser, plakater og filmer kan forme våre oppfatninger om hva som=
er
bra og ønskelig: Denne formen for makt dreier seg om evnen til å
påvirke andres holdninger og tenkemåte, og den fins på alle
samfunnsområder, ikke minst i politikken
- Det dreier seg om hvilke meninger som blir dannet om en sak, satt på
spissen kan vi si at det dreier seg om makt til å ”programmere” and=
res
oppfatninger
- Fattige mennesker er mange steder opplært til å tenke at de bedrest=
ilte
ønsker at de skal tenke at ”de herskende tanker er de herskendes
tanker”: Eliten beholder sine posisjoner og privilegier fordi den h=
ar
makten over måten store samfunnsgrupper tenker på: ideologisk hegem=
oni
|
14
|
- Maktresurser hos enkeltpersoner:
- Selvtillit - Kunnskap
- Penger - Talegaver
- Utseende - sosial status
- Utstråling - Gode kontakter
- Formell eller uformell posisjon, for eksempel en lederstilling
- Maktressurser hos grupper (stater, organisasjoner, bedrifter):
- Mange medlemmer - Nettv=
erk
- En viktig posisjon -
Medietekke
- Kontroll over informasjon
- Kunnskap og kompetanse
- Militære ressurser
- Moderne teknologi
- Økonomiske ressurser
- Religiøs og politisk påvirkningsevne
|
15
|
- USA - med alle sine maktressurser – har gjort mange forsøk på å endre
det politiske styret på Cuba – uten å klare det
- Mange stater, samfunn og grupper er tilsynelatende rike på
maktressurser, men velger samarbeid, kompromissvilje og ydmykhet i
politiske oppgjør. Det kan ha sammenheng med at en ofte i det lange =
løp
får mer igjen for å være smidig enn konfronterende; særlig taperne f=
ra
andre verdenskrig er forsiktige med å vise makt…
|
16
|
- Begrepet stat brukes som en fellesbetegnelse for
- Statsorganene som skal stå for styringen i et land (regjeringen,
Stortinget, domstolene)
- Politiske enheter, riker og land i det internasjonale samfunnet
- Stater og deres styringsorganer må ha full suverenitet:
- Ytre suverenitet: kontroll over grenser og landets ressurser
- Indre suverenitet: kontroll og innflytelse over som skjer innad i
samfunnet
- Statens suverenitet bør basere seg på anerkjennelse og respekt i
befolkningen, også kalt legitimitet, gjennom bl.a. frie, rettferdige
valg
- Statlige myndigheter må vise styrings-evne og handlekraft for at
suverenite-ten og legitimiteten ikke skal svekkes, og andre stater v=
il
miste respekt og tillit til en stat som ikke makter å realisere
viktigere interesser og mål
- Statlige organer samarbeider med lokale og regionale organer, og er =
på
den andre side opptatt av å forsvare landets interesser i forhold til
andre stater, har lokalsamfunnet og verdenssamfunnet på hver sin sid=
e
- Andre aktører som presser staten på den internasjonale arenaen:
- Kulturelle og religiøse fellesskap, medier og nyhetsbyråer, politis=
ke
partier, internasjonale statlige organisasjoner, internasjonale
ikke-statlige organisasjoner, ansatte i forvaltningen, nasjonale og
internasjonale bedrifter, uformelle elitegrupper og andre pressgrup=
per
|
17
|
- Menneskerettigheter er kommet på dagsorden pga. mer kunnskap om brud=
d på
rettighetene
- Menneskerettigheter innebærer at ”alle mennesker er født like og har=
de
samme rettigheter” – og gjelder også for innbyggere i stater der rettighetene brytes
- Rettighetene
- Gjelder som regel enkeltindivider
- Sier hva myndighetene skal eller ikke skal gjøre
- Er universelle (gjelder alle)
- Har forrang framfor andre hensyn
- Er minimumsstandarder (kan stille strengere krav)
- Er dynamiske (tilpasser seg endrede forhold)
- Ulike typer rettigheter:
- Sivile og politiske rettigheter
- Trosfrihet og ytringsfrihet
- Rettssikkerhet
- Demokratiske rettigheter
- Økonomiske og sosiale rettigheter
- Retten til eiendom, arbeid og rimelige arbeidsforhold
- Helse og utdanning
- Frihet fra sult
- Andre typer rettigheter som har kommet til
- Kulturelle rettigheter
- Rettigheter spesielt for noen grupper: barn, urfolk osv.
|
18
|
- Stoikerne i antikken lanserte tanken om naturretten
- Naturretten var ofte generelt formulert og ikke juridisk forplikten=
de
- Tenkingen omkring menneske-rettigheter fikk et gjennombrudd på
1700-tallet (uten å gjelde kvinner, slaver, fattigfolk):
- Den amerikanske menneske-rettighetserklæringen 1776
- Den franske menneske-rettighetserklæringen 1789
- Den norske grunnloven 1814
- FNs verdenserklæring om menneskerettigheter 1948, generelt formulert,
men forpliktende for medlemslandene
- Tolkes forskjellig i ulike land
- Statens forpliktelser:
- Noen menneskerettigheter (sivile og politiske) setter grenser for h=
va
staten kan gjøre:
- Ytringsfrihet og trosfrihet
- Forbud mot vilkårlig fengsling
- Andre (økonomiske og sosiale) innebærer at staten må være aktiv - o=
g
- sørge for at borgerne får sine grunnleggende behov dekket
- Juridiske rettigheter:
- Når stater undertegner konvensjoner, er de forpliktet til å følge
disse rettighetene,
- som også kan skrives inn i grunnloven eller i egne
menneskerettighetslover
- Menneskerettighetene er også en viktig del av folkeretten (rettsre=
gler
som gjelder mellom stater)
|
19
|
- 82 av 200 stater er fullt demokratiske, ifølge FN-rapport
- Diktatur er det i stater der én person eller en liten gruppe bestemm=
er
- Fåmannsvelde kalles oligarki: én gruppe har politiske hegemoni
- Eneherskere styrer ut fra egne interesser og tar i bruk vold og tva=
ng
og setter ofte lover og forfatninger til side
- I et totalitært diktatur har lederne total makt, skillet mellom
offentlig og privat brutt ned, statens mening påtvinges borgerne v=
ed
sensur, propaganda og forfølgelse av avvikere, borgerne må stille =
opp
og er til for staten/lederne, ett parti og én ideologi gjennomsyrer
samfunnet
- I et autoritært diktatur lar man i større grad folks tanker og
privatliv være i fred, åpen kritikk blir det slått hardt ned på
|
20
|
- Demokrati er en gammel gresk betegnelse for folkestyre, demokratiske
styreformer har som mål å hindre at makten samles på få hender, og d=
et
fins to hovedtyper:
- Direkte demokrati: folket stemmer selv over politiske forslag, slik
borgerne gjorde i antikkens Hellas, og vår tids folkeavstemninger
minner om denne typen
- Indirekte demokrati (representativt demokrati): Folket velger ut en
gruppe representanter som gjør politiske vedtak på vegne av
innbyggerne, og den norske styreformen i dag bygger på dette prinsi=
ppet
|
21
|
- Pluralisme er et kjennetegn på demokrati, og vår tids demokratier er=
mer
eller mindre pluralistiske, noe som kjennetegnes av et mangfold av f=
rie
(uavhengige) partier, medier og organisasjoner, og som er det motsat=
te
av ensretting
- Krav til representativt demokrati i praksis:
- Stemmerett, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet for alle
- Mangfold av informasjonskilder
- Fri konkurranse om stemmene
- frie og rettferdige valg
- Folkevalgt innflytelse: En må ha ordninger som sikrer at valgene
faktisk får følger for politikken som blir ført
- Men mange har kritisert at den liberale, vestlige demokratiformen se=
ttes
opp som et ideal for alle:
- Tilhengerne av deltakerdemokrati hevder at den representative
styreformen kan føre til at velgerne blir for passive
- Tilhengerne av konkurransedemokrati krever langt mindre av befolknin=
gen,
de hevder at innbyggernes politiske aktivitet bare skal bestå i å ve=
lge
mellom konkurrerende eliter (partier),
eventuelt skifte dem ut ved neste valg
- Tilhengerne av dialogdemokrati mener at representativt demokrati ska=
per
motsetninger og maktkamp, som bare fremmer elitenes kortsiktige
interesser
- Sosialister hevder ofte at den representative demokratiformen som
praktiseres i dag, gir folket en falsk følelse av å styre, og i
virkeligheten bare tjener de rikeste og mektigste
|